sŭb-ŏrĭor
Meaning
- to spring up
sŭb-ŏrĭor, īri,
I. v. dep. n., to spring up, arise, proceed (very rare), Lucr. 1, 1036; 1, 1049; 2, 1138:
metallorum opulentia tot saeculis suboriens, Plin. 2, 93, 95, § 207; Arn. 3, 9.